anestesi.no

Non-invasiv blodtrykksmåling

De like tekniske prinsipper

Korotkofflyder:
Dette er ulike lyder fremkalt av turbulent blodstrøm forbi avklemmingen av en arterie. Benyttes når du auskulterer med stetoskop når mansjetten deflateres. Lydene som vi lytter etter er fase 1, som indikerer slaglyder og dermed systolen , og overgang til siste fase som er stillhet som representerer diastolen.

Mikrofon i mansjetten
Apparat som lytter etter korotkofflyden selv. Finnes ofte i billige varianter som benyttes til egenmåling av blodtrykk. Baserer måling på endring i Hz i blodstrømmen. En ulempe er at andre lyder kan forstyrre målingen.

Arteriosonde-prinsiippet
Benyttes ikke lenger, men prinsippet er at mansjetten sender ultralydsignaler vinkelrett inn mot arterieveggen, og åreveggens bevegelse oppfanges som endring i reflektert ultralydfrekvens.

Oscillomtetri
Mest utbredt i dagens elektroniske apparater for non-invasiv blodtrykksmåling. Målingen utøves ved at pulsåren presser arterien åpen og dermed gjør mindre det tilgjengelige indre volumet i mansjetten. Når mansjetten deflateres, endrer svingningene seg noe, og utslagene blir maksimale på et punkt mellom systole og diastole. Punktet med maksimale svingninger ligger likt middel arterietrykk (MAP), som kommer opp i parantes på en elektronisk måleenhet. Det diastoliske trykket lar seg dårlig identifisere med denne metoden, og derfor regnes diastolisk trykk ut etter gitte regneregler mellom systolisk trykk og MAP. Regnereglene er gitt på bakgrunn av innlate data fra tusenvis av testpersoner.
Dette kan være årsaken til at målemetoden gir overraskende resultater på enkelte personer.



Kan MAP beregnes manuelt?

Ja, en vanlig regneregel som gir svar nært middel arterietrykk er regneregelen (S+D+D) : 3
Eksempel: BT = 120/70, gir regnestykke (120+70+70) : 3 = MAP 80 mmHg.

Andre regnemåter er:
MAP= (Sys+(diast x2)/3 og
MAP= Diast+(syst-diast)/3




Hva måles ved korrekt bruk av utstyr?

Systolisk og diastolisk blodtrykk på målestedet.



Hva kan gjøres feil med den non-invasive metoden?

* Feil mansjettstørrelse
* Feil plassering av mansjett
* Feil bruk av måleapparat.



Hvor kan mansjetten plasseres?

Normalt plasseres mansjetten over område der en vet det finnes større eller mindre arterier.
* Overarm
* Håndledd
* Lår
* Legg



Hvor bør mansjetten plasseres?

Mansjettens midtpunkt må være i høyde med hjertets høyre atrium enten pasienten sitter eller ligger. Dette vil gi den mest korrekte målingen. Plassering av mansjett i andre nivåer i forhold til høyre atrium vil gi andre målinger, og du som bruker må derfor måtte ta hensyn til at trykket evt viser for lave verdier. Ledningen til mansjetten bør ikke plasseres rett over arterien. Dette kan forårssake feil avklemming av arterie under måling, og dessuten er det beskrevet nerveskader i underarm, spesielt n. ulnaris etter langvarige og hyppige målinger.



Hvilken mansjettstørrelse er korrekt?

Det har lenge vært enighet om at optimal bredde på en mansjett på arm, er 40% av armens omkrets, og for barn 2/3 av overarmens lengde.



Hva hvis du velger feil størrelse?

Det underliggende vevet i armen fordeler en del av de trykkrefter som kommer fra mansjetten. En smal mansjett må derfor inflateres til et høyere trykk for å klemme av arterien.
Er mansjetten for smal vil dette gi for høye verdier både systolisk og diastolisk. Dette kalles mansjetthypertensjon.
En slik mansjetthypertensjon kan også oppstå dersom mansjetten er delvis oppblåst når den appliseres rundt pasientens arm, fordi kontaktflaten mot armen blir mindre.


AHA forslag til mansjettstørrelser

3, 5 og 8 cm som diverse barnestørrelser
11cm til små voksne
13 cm til standard voksen
17 cm til store voksne
20 cm til voksen lår

Når det gjelder lengden på mansjetten er det fremdeles uenighet om hva som er korrekt. Det har vært fremmet forslag om at mansjetten skal ha en lengde minst dobbelt så stor som bredden.



Kan non-invasiv måling konkurrere med den invasive blodtrykksmålingen?

Det har vist seg at de beste oscillometriske apparatene gir måleverdier som ligger innenfor 1-3 mmHg av hva som måles invasivt.



Feil og potensielle feil ved non-invasiv blodtrykksmåling

Plasseres mansjett på rett sted, med rett størrelse på pasienten, vil målingen i utgangspunktet bli nært korrekt. Det finnes derimot noen feilkilder en skal være observant på:

Modus
De regneregler som ligger til grunn for utregning av diastolisk trykk (se over om målemetoder) ved måling etter oscillomterisk metode, er forskjellig fra barn til voksne. Du kan derfor få feile resultater dersom apparatet du benytter ikke er innstilt i rett modus. De fleste nyere apparater gir deg mulighet til å velge modus fra voksen, barn og neonate. Disse modusene er der for en grunn.

Pasientens leie
En pasient som ligger i sideleie, for eksempel ved hofteoperasjoner, vil ved måling enten ha mansjetten enten høyere eller lavere enn sentrum av høyre atrium. Dette påvirker måleresultatet og gir en noe høyere eller noe lavere måling enn det som er korrekt blodtrykk.

 

Referanser:

Jensen, Øystein.
Blodtrykksmåling, 2 utgave,
Medinova, Rikshospitalet Oslo 1995.

http://www.aacn.org

Rune Almeland
anestesisykepleier
Haukeland Universitetssykehus Bergen
mai-05