anestesi.no

Svelgtube - praktisk bruk

Arthur E Guedel (1883-1956)
Født i Cambridge City i Indiana. Arbeidet som anestesesør I “American Expeditionary Forces” I Frankrike under første verdenskrig. I 1933 designet Guedel en svelgtube I formet gummi, med et innlegg i metall som skulle hindre pasienten å bite den sammen. Foruten at den samme svelgtuben nå lages i plast, har hans design bestått i over 70 år.

 

Hvilken hensikt har svelgtuben?

Svelgtuben har som oppgave å holde fri luftvei forbi tungen og ned til svelget. Den stopper også tungen fra å gli bakover. Prosedyren kan brukes på alle pasienter eldre enn ett år.


Hvorfor finnes det så mange størrelser?

I likhet med endotrachealtuber og larynxmasker er de forskjellige størrelsene der for å kunne passe din pasients anatomi.


Hvordan bestemmer jeg hvilken størrelse som er korrekt for min pasient?

Grovt sett kan en si at de fleste voksne menn trenger en orange, mens de fleste damer trenger en grønn svelgtube. Men som kjent finnes det ingen regel uten unntak, det gjelder også her.  For enkelt å finne ut hvilken svegtube som passer din pasient har vi samlet noen tips her.


Målemetode

Tenkt deg en linje som går fra pasientens munn til kjevebenet. Plasser en svelgtube på pasientens kinn langs denne tenkte linjen. Svelgtuben skal stemme i størst mulig grad overens med avstanden fra munnen til kjevebenet slik bildene illustrerer under.


 


Den orange svelgtuben passerer tydelig kjevebenet til pasienten, og er således for lang. Det trengs altså en størrelse mindre

 


Neste størrelse er en grønn svelgtube. Som vist stemmer denne godt overens med avstanden fra munn til kjeveben og vil til denne pasienten være et korrekt valg.


 


For å vise ytterligere har vi gått ned enda en størrelse til hvit svelgtube. Denne rekker tydelig ikke ned til pasientens kjeveben, og er således for kort.

Ok, jeg har funnet korrekt størrelse. Hvordan legger jeg svelgtuben på plass?

Her er det mange som synder. Det er alltid en viss sjanse for å skade slimhinner i munnen til pasienten. En svelgtube trenger, på tross av sin enkle bruksmåte, å legges inn korrekt for å unngå dette.

Plasser svelgtuben opp ned i pasientens munn slik at den står med tuppen opp mot ganen bak fortennene. Når den stopper mot ganen er svelgtuben omtrengt havlveis inne.  Mens du fører svelgtuben bakover mot svelget dreier du den med en stor roterende bevegelse 180 grader.

Det er den ytre delen som skal dreies i en stor bevegelse rundt, ned mot underleppen og inn. På denne måten får du en liten roterende bevegelse i pasientens munn. 

Dreier du svelgtuben med en liten bevegelse ytterst, vil du få en rotasjon med stor bevegelse inne i pasientens munn og sjansene for å få blødning fra slimhinner er større.






Bevegelsen vil se ut omtrent som dette

   
 



Hva skjer dersom jeg velger feil størrelse?

Velger du en størrelse som er altfor stor, kan du skyve glottis frem med en stengt luftvei som resultat. Du vil også oppleve brekninger i større grad. Velger du på den annen side for liten størrelse kan du risikere å skyve tungens basis bakover eller at åpningen på svelgtuben blir liggende ned mot tungen.



Hva hvis pasienten prøver å spytte ut svelgtuben?

Det er en grei huskeregel at dersom pasienten motsetter seg enten at svelgtuben legges på plass, eller prøver å spytte den ut, så trenger pasienten ikke svelgtube. Luftveisrefleksene er da sannsynligvis i god form.



Kan jeg gjøre noe galt med en svelgtube?

Ja det kan du. Som en oppsummering har du noen punkter her:

 

• For stor størrelse kan stenge luftveien og fremkalle brekninger
• For liten størrelse kan stenge luftveien
• Tvinger du en svelgtube i munnen på en for "lett" pasient, provoserer du sannsynligvis frem brekninger
• Har du for liten rotasjon i svelgtubens ytre del når du legger den på plass, kan du skade slimhinner i pasientens munn. Dette er ubehaglelig for pasienten i etterkant, og blør det ned i magen på pasienten medfører også dette kvalme.

Referanser:
 

1. Bilder med copyright www.anestesi.no. "Pasient" på bildene er anestesisykepleier Merete Bauge, ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
2. Notable names in anaesthesia. ”Edited by J. Roger Maltby” The Roal Society of Medicine Press Limited 2002.
3. Basic airway management (link)
4. Akuttmedisin.uib.no (link)