anestesi.no

Litt om den norske begynnelsen

På midten av 1800 tallet ble eter i stor grad erstattet av Kloroform, slik som trenden var ellers i verden. Eter- og senere kloroforminnhalasjon ble raskt tatt i bruk utenfor Rikshospitalet og i praksis utenfor sykehus. Dette var naturlig da det fortsatt var slik at de fleste operasjoner ble foretatt utenfor sykehus.

Den første kloroformasfyksien som er beskrevet i Norge, skjedde 12 mars 1949 ved Rikshospitalet ved Christian Heiberg. Behandlingen av asfyksien var at vinduet ble åpnet og kaldt vann ble tømt i ansiktet på pasienten.

Det første anestesidødsfallet med bruk av kloroform i Norge skjedde 25 november 1952 i Christrian A. Egebergs (1809-1874) praksis. Pasienten var en 72 år gammel mann med vannlatingsproblemer og forstørret prostata. Egeberg forsøkte "Khloroform i svag Dosis for å heve Muskelconstrictionen".
Det ble stilt mange kritiske spørsmål om hans rapport av hendelsen fra Medicinsk selskap i Christiania. Konklusjonen ble at han hadde iakttatt all mulig forsiktighet. Til hans forsvar ble det også uttalt at "han havde endog forud undersøgt brystorganerne" Hendelsen la i første omgang ingen begrensning på bruk av kloroform. Etter hvert som bruken av kloroform økte, så økte også komplikasjonene. Dette på tross av premedikasjon av belladonnapreparater og morfin. Kloroform fikk etter hvert et dårlig rykte og eteren fikk mot århundreskiftet sin renessanse i Norge, slik den hadde fått ellers i verden.

(Kilde: Tidskrift for den Norske Lægeforening nr 30, 1996)